Saurabh chadha

ABOUT THIS BLOG
README..

This blog is written in norwegian by student Linda Nilssen.

Kongelig i Beijing
25 feb

Etter at jeg våknet fra en utrolig god natts søvn, begynte vi å forbrede oss på å forlate toget. Og da mørket begynte å oppløse seg, kunne en skimte noen snøflekker her og der. På perrongen stod guiden vår, Allen, med et signalgult flagg, klar til å lede vei til frokosten. Og aldri før har det smakt så godt med Mc Donaldsmat.

Jeg merket med en gang at dette var en by jeg ville trives bedre i. Om det var den mer organiserte trafikken, den blå himmelen som ikke hadde trengt igjennom i Shanghai, eller humøret mitt den dagen, vet jeg ikke. Men en ting er sikkert; Shanghai og Beijing er to ganske forskjellige byer.

Da vi kom fram, dro vi med en gang ut for å utforske området. Vi fant et bakeri hvor vi kjøpte småkaker, og en restaurant hvor fire personer spiste lunsj for 22 norske kroner til sammen. Begge plassene virket veldig hygieniske, som kan komme av at OL i Beijing er like rundt hjørnet, og regjeringa har satt krav som omfatter store deler av Kina.

Neste stopp var en skredderbutikk hvor vi fikk se kokongene og sommerfuglene som lager silken, og hvordan de behandler stoffet. Deretter plukket vi oss ut stoff og kjolesnitt, før vi ble målt fra topp til tå. Servicen fikk meg til å føle meg kongelig, og jeg husker jeg tenkte at dette kommer jeg aldri til å glemme.

Turist for en dag
26 feb

Hotellsenga ville ikke gi slipp, så med et krafttak møtte jeg opp i lobbyen klar for guiding med Allen. Bussen kjørte oss til Tian An Men square, som på norsk heter Den himmelske freds plass. Og selv på en vanlig hverdag utenom sesongen var det mye folk der.

Den forbudte by lå vegg i vegg med Den himmelske freds plass. Det interessante var å se på oppbygningen av byen; en bygning til hver minste ting og porter som ledet deg over alt. ”Skal man se hele Den forbudte by, trenger man nesten en hel uke,” lo Allen mens han svinset rundt med det gule flagget sitt.

Så kom noe jeg hadde håpet på å få oppleve under oppholdet i Kina; sykkeltaxiene, eller Rickshaws som de kalles. Det var en utrolig fin måte å se inn i tettbebyggelsen i Beijing på. Selv om det bare var et kjapt glimt av hverdagen til folk, fikk man et godt inntrykk av bo- og levekår blant en gjennomsnittlig Beijingneser.

Da dagen var ferdig følte jeg at jeg hadde fått sett en god del av det virkelige Kina, både Beijings stoltheter, og livet i Beijing bak fasaden.

Zoo og Kung Fu
27 feb

Et annet av mine mål på denne turen var å se pandaer. Og ettersom de ville pandaene er umulige å få sett, oppsøkte vi en dyrepark. Men da vi kom dit var det det synet vi hadde fryktet som møtte oss.

Pandaene var buret inne i høye glassbur med betonggulv. De fleste lå og sov, mens en av dem gikk rundt i en sirkel, om og om igjen. Det var forferdelig å se og tenke på at den enten var blitt lært opp til å gå slik, eller den gjorde det av rastløshet. Uansett var det tydelig at den ikke hadde det godt.

Men de andre dyrene hadde det verre. For mens pandaene hadde litt trær og busker, var både løver og elefanter buret inne i kun betong. Lukta av avføring fulgte oss nesten over alt, og jeg ble sjokkert over tilstanden i en så stor dyrepark! Det gjorde virkelig et horribelt inntrykk på meg.

Kvelden bydde på Beijings beste show – The Legend of Kung Fu, som var et spektakulært show med gull og glitter og et lysshow jeg aldri har sett maken til. Koreografien var nydelig utført, der de vakre drømmesekvensene ble skildret like godt som de røffe kampscenene, synes jeg.

Spreke gamlinger
28 feb

Jeg hadde aldri i livet kunnet forestille meg hva som ventet meg da jeg dro fra hotellet denne morgenen. Flere hundre kinesere møter opp hver dag i Fredsparken for å gjøre akkurat det samme, nemlig å morgentrim. Enten det er Tai chi, Kung Fu eller bare for å spille badminton, så er dette plassen. Her kan alle være med.

Innimellom trærne kunne man finne en egen gruppe, og det var nesten bare eldre mennesker å finne. Jeg gikk rundt og observerte spreke og sunne mennesker, og kjente jeg ble glad av å være der. All den positive energien smitter av, og jeg fikk lyst til å bare å bli værende der, og se på kroppene som strakte seg i godt innøvde bevegelser.

Helt innerst i Fredsparken var det et gigantisk og nydelig rundt tempel kalt The Harvest temple. Den veldig gjenkjennbare utsmykningen i grønn og blå, med grunnfarge brun som preget både Fredsparken og Den forbudte by. Det var også en steinpark der, som var nydelig utbrodert med blomster og dragedekor.

Da kvelden kom var det duket for karaoke på KTV, og gode gamle slagere ble sunget falskt og dårlig fremført for full hals av klassen med lærere.

Feng Shui
29 feb

Etter langt og lenge, og lengre enn langt kom vi endelig fram til Beijings største turistattraksjon; Den kinesiske mur. Vi tok en ”skiheis” opp, før vi kravlet oss opp på muren og så ut mot de enorme fjellene som omringet oss, og muren som kveilet seg over fjellene.

Været var utrolig nydelig, og vårsola skinte på muren så den stod i gull. Det var helt utrolig å gå på verdens største byggverk, og vite at den eldste delen er over 2000 år. Det eneste som var litt synd var det at den gjenvokste delen var sperret. Men murbesøket vil bli et minne for livet, og som jeg aldri i livet ville byttet bort.

Vi besøkte Ming Tombs, gravkammeret til keiser Chang, og det var en helt ubeskrivelig ro over det stedet. Vinden kom ikke til, trærne var urørlige og det var akkurat som om stedet var fylt av Feng Shui, gammel kinesisk overtro om å skape harmoni.

Tilbake på hotellet var det bare å pakke sammen” stæsjet” sitt, da hjemreisa allerede var i sikte, så alt for tidlig.

Bittersweet avreise
12 mars

For å slippe stress og mas, stod jeg opp ekstra tidlig, pakket det siste, sjekket ut og brukte lang tid på frokosten. Allen kjørte oss til flyplassen og forlot oss ved innsjekkinga. For å komme til gate måtte vi gjennom en labyrint av passjekk, boardingkontroll og skanning av kropp og håndbagasje.

Flyet til Amsterdam var vestlig; mannskapet var vestlig, maten, TV-seriene og passasjerene. Nesten som en forberedelse på hva som kommer. For mange var hjemreisen et trist faktum, og for meg har Kina blitt et land med stor betydning for meg.

Landet har gjort inntrykk på meg på så mange måter at jeg tror ikke jeg vet det selv enda. Et helt annet land og en helt annen væremåte, andre forhold og en annen tankegang. Få andre land har hatt en så sentral posisjon i verdenshistorien, og alle vet noe om Kina. Det er spesielt og eget.

Men da vi hadde plantet føttene på norsk jord, og hilst på den koselige velkomstkomiteen, var det også godt å være hjemme igjen.